Debatt

Marisko. Cypripedium Calceolus.

 

Gunnar Fossan

Debatt:

 

Helsedugnad

av Tore Audun Høie, april 2015 - ikke utgitt, men noe kom i kronikk sammen med Lise Askvik i VG 23. mars 2015

 

Disse aktivitetene kan startes opp og i en viss grad fullføres innenfor en pott på 200 milliarder NOK. Totalt er dette en vitamininnsprøyting som opphever noen av problemene påført helsevesenet av politikere fra ulike partier, uten en klar og gjennomtenkt strategi.

I tillegg gis støtte til initiativer som kan skape et alternativ til dagens oljebaserte økonomi.

1 Status. Fagfolk fra fremtredende helseland gjennomgår norsk helsevesen på overordnet nivå. Kanskje først Norden fordi språket kan være en hindring. Dessuten fagbesøk i avanserte helseland. Konklusjoner kan iverksettes før endelig rapport ferdig (vurderes hver måned?)

 

2Forslagskasse. Internettbasert, men også mulighet for brev og telefon. I starten enkel for å gi folk muligheter for å ytre seg, senere kan mer avanserte muligheter innføres.

 

3Forskning og nyskaping. Vurdering av om avansert bioteknologi kan bli en viktig næring. Trond Mohn har vist vei ved å gi en milliard til helseforskning i Bergen, bør Staten bevilge tilsvarende til andre forskningsmiljøer innen helse og bioteknologi? Algeta ble i 2014 solgt for nesten 18 milliarder NOK og viser hvor viktig bioforskning kan være, også økonomisk.

 

4Ledelse. Avskaffe lojalitetsplikt, planlegge ny, revidert utdannelse for alle ledere med vekt på kvalitet, service, risiko, ansvar, motivasjon, beredskap, standarder og etikk. Vurdere mulighet for å bruke serviceledelse, delvis eller omfattende (med omvendt pyramide, «sannhetens øyeblikk», servicedesign, servicemetodikk inkludert servicesenter). Et av målene er å redusere fravær.

 

5Styring. Mulighet for å nedlegge et antall styrer (Mildrid). Revisjon av styreinstruks for å inkludere kvalitet, service, risiko, varsling og etikk. Kanskje avskaffelse av regionale helseforetak over tid, hvis de ikke har praktisk nytte. Gi befolkningen mer styringsrett over helsevesenet (Skottland).

6Kommunikasjon. Faxer og drosjetransport av informasjon nedlegges. Kommunikasjonspolicy utarbeides. Bedring av hjemmesider. Kommunikasjonsavdelingens hovedoppgave endres til å bedre kontakten med publikum, ikke lojalitet til ledelsen. På sikt reorganisering av sentrale funksjoner for å fremstå mer ryddig ovenfor publikum. Alle viktige avgjørelser kommuniseres (allerede innført i Danmark).

 

7Hjelpepersonell ansettes for å avlaste travle helsearbeidere, mest aktuelt virker helsesekretærer for koordinering og kommunikasjon. I tillegg kan man vurdere servicesentraler, kanskje lokale grupper som koordineres nasjonalt. Prinsippet bør være servicedesign, hvor man planlegger for å levere fornuftig service til kunder/pasienter/brukere.

 

8Demokrati. Mulighet for å innføre «generalforsamling» på store sykehus, hvor «aksjonærene» er befolkningsgrunnlaget (kundene). Dette er et ledd i å bemyndige befolkningen ovenfor helse (som er policy i Danmark).

 

9Gode metoder. Raskere videreføring av gode ideer, for eksempel raske kreftdiagnoser og medisinoversikt. Finnes flere muligheter? Revurdere sykehusenes rolle («Future Hospitals Commission», UK).

 

10Økonomistyring. Hvor mye koster økonomistyring, og hvor mye helseeffekt har den? Hvis noen økonomisystemer ikke har god helseeffekt, bør de nedlegges.

 

11Nedlagte sykehus revurderes. Er nedleggelsene fornuftige basert på helsemessige og sosiale hensyn? Kan hele sykehuset, eller deler, tas i bruk igjen?

 

12Strategiske midler. Tildeling til viktige områder, gjerne førstelinjen, eksempel Helsesøsterfunksjonen.

13IKT. Planlegge strategi, inklusive IKT for brukere. Serviceorientert administrativ IKT. Nasjonale standarder? Danmark hadde allerede i 1999 strategi for IKT i helse, Norge har i 2015 ikke en plan.

 

14Bygningsvedlikehold (Legeforeningen). Planlegges for forsvarlig nivå, vedlikehold på utvalgt sykehus igangsettes.

 

15Revurdering av sykehusmaskiner (Legeforeningen). Disse må ikke bare være sikre (formelle krav finnes), men bør også passe til oppgaver i helsestrategien, dvs. være temmelig moderne.

 

16Konsulentbruk. Revurderes for å sikre at fagfolk innen områder som ledelse og informatikk har tilstrekkelige kvalifikasjoner, og bidrar via sin kompetanse til bedring av helsevesenets virksomhet. Også vurdering av bidrag til nyskaping, dvs. bedre aksept av små aktører. Svartelisting av konsulentselskaper som har ført helsevesenet i feil retning?

 

17Kvalitet. Innføring av kvalitetsmetodikk i hele helsevesenet. Ekstern kvalitetskontroll av Helse- og Omsorgsdepartementet. Dette for å sikre at HOD ivaretar de rollene som politikere og befolkningen kan forvente. Dårlig kvalitet er ledelsens feil, derfor bør man starte på toppen.

 

18Privat eller offentlig. Forsøk på å finne egnet samarbeidsmodell uavhengig av rød og blå ideologi. Hensyn til nyskaping og service, samtidig som fordelene ved nasjonalt helsevesen ivaretas. Mulighet for hybridmodell som for fastleger?

 

19Helseplan. Denne bør gi et klart arbeidsgrunnlag for fremtidig helse, og inneholde visjon, verdigrunnlag, overordnede mål, strategi, ansvarsfordeling, plan for helsefaglige forbedringer, tidsplan, utdannelsesplan, ressursplan, teknologiplan osv.

 

 

(Utarbeidet i samarbeid med flere, og noe er basert på utspill fra Legeforeningen i notatet «Sykehus for fremtiden», 2014. Utenlandske basisskrifter er «Udvikling af borgernære sundhedstilbud», Danmark 2014, «Future Hospitals - Caring for Medical Patients» UK 2013, NHS årsrapport, Skottland 2011/2012).

 

Dugnadsinnsats

Bent Høie, Helse og omsorgsminister (H) VG 6. april 2015

 

Jeg er helt enig i at vi må ha en idédugnad for fremtidens helsetjeneste. Og den har vart en god stund. Over hele landet.

 

Lise Askvik og Tore A. Høie skrev nylig at folket bør inviteres til en stor idédugnad om den norske helsetjenesten. Jeg er helt enig at vi må lytte til dem det angår når vi skal bygge pasientens helsetjeneste. Derfor gjør akkurat vi dette på en rekke områder. La meg nevne tre av dem.

 

I arbeidet med å lage en ny helse- og sykehusplan har vi det siste året reist landet rundt for rådføre oss med både dem som arbeider på sykehusene og dem som blir behandlet der. Vi har snakket med pasienter og brukere, sykehusledere og tillitsvalgt, fagfolk og representanter for kommunene.

 

I arbeidet med ny demensplan har vi reist landet rundt for å snakke med mennesker med demens og deres pårørende.

 

I arbeidet med den nye ungdomshelsestrategien inviterer vi unge med ulik bakgrunn inn i et eget panel som skal gi innspill om både utfordringer og løsninger.

 

Lise Askvik og Tore A. Høie skriver at penger og sparing har blitt et mål i seg selv for oss som styrer helsetjenesten.

Påstanden er uriktig – og bevilgningene våre til økt behandling på sykehus og i kommuner beviser det. Vi skal bevilge mer penger der det er nødvendig for å kutte køer og forbedre behandling. Men på mange områder er det dårlig organisering, dårlig samarbeid eller dårlig ledelse som fører til at pasienter må vente altfor lenge eller behandlingen ikke er god nok.

Da er ikke penger løsningen. Da er løsningen bedre organisering, bedre samarbeid og bedre ledelse. Mange av de vi har møtt rundt i landet har pekt på dette. Derfor blir dette viktige temaer i både sykehusplanen og primærhelsemeldingen som vi nå jobber for fullt med i departementet.

 

Jeg er enig i mye av det Lise Askvik og Tore A. Høie peker på. Jeg er enig i at vi må ha mer brukermedvirkning. At vi må satse på IKT og ruste opp gamle bygg. At vi må legge bedre til rette for nyskaping. At helsepersonale må få vie seg til pasientbehandling.

 

Vi lytter både til dem som har sagt sin mening fra nord til sør og til kronikkforfattere i VG i arbeidet for å bygge pasientenes helsetjeneste. Og takker for dugnadsinnsatsen.

 

Helsedugnad koster penger

Av Lise Askvik og Tore Audun Høie VG ultimo april 2015 (?)

 

Takk for svar Bent Høie (6. april), på vår kronikk om helsedugnad. Vi foreslår ikke en idédugnad, men en investeringsdugnad til 200 milliarder. Vi har nylig sett at Norge kan bruke 130 milliarder på veier. Veier er viktig, men er liv og helse mindre viktige?

 

Legeforeningens leder Hege Gjessing etterlyser 70-80 milliarder til sykehusene (Aftenposten 6/4-2015). Om dette inkluderer IKT er uklart, Norge mangler sårt en nasjonal IKT-strategi. Danmark hadde dette allerede i 1999, og nå tilbys danskene sundhed.dk, hvor du selv kan følge din helse og lese din sykejournal.

 

Dugnaden på 200 milliarder kompenserer for manglende satsing på norsk helsevesen gjennom mange år. Politikere har i stor grad prioritert sentralisering og omlegging til økonomistyring. Helseeffekten av dette har vi ikke sett; nå må pasienten prioriteres. Å legge ned lokalsykehus er uklokt i et land som allerede har færrest sykesenger i Europa.

Hvis Høie avskaffer lojalitetsplikten for helseansatte og iverksetter en radikalt forbedret lederutdannelse, kommer han pasientene i møte. Dagens ledelsesmodell er i stor grad hentet fra bilproduksjon i 1950-årene og et skifte fra ureflektert målstyring til kvalitetsstyring må til. Gjessing m. fl. har presentert ulike strategier for hvordan den kan gjøres. Bent Høie kan rette opp mange års feilgrep og skape et moderne helsevesen, men da må han være visjonær, modig og handlekraftig.

 

Friskmeld sykehusene

Sykehusene behøver 70-80 millioner. Google Hege Gjessing Aftenposten 6/4-2015

 

Lojalitetsplikt i helsevesenet

 

Les Lise Askviks glimrende kronikk fra januar 2015. Google Askvik Aftenposten lojal

 

 

 

 

Kontakt:

 

Tore Audun Høie

67900009

Tore Hoie@vikenfiber.no